Sykkeltur på Beitostølen: Beito Bike Trail

Beitostølen er ikke bare en flott vinterdestinasjon – også i sommerhalvåret er det mye å oppleve ved foten av Jotunheimen. Lei eller ta med egen sykkel, og kast deg utfor den nye sykkelløypa Beito Bike Trail!

Da vi besøkte Beitostølen, var det med både en forstuet ankel og andre omstendigheter som hindret oss i å legge ut på langtur. Så hva gjør man når man likevel lengter etter å oppleve frisk fjelluft og vakker natur? Tar med elsykkel! Det viste seg å være et perfekt valg for oss denne helgen.

Les mer fra Beitostølen:

Klar, ferdig, gå …

Lørdag formiddag skinte solen og temperaturen nærmet seg tjuetallet. Fra Beitostølen sentrum og opp til parkeringsplassen på Garli tok det kun seks minutter å kjøre bil. Hadde vi vært spreke, kunne vi ha syklet oppover og tatt det som oppvarming. Men det var det altså ikke helt stemning for denne lørdagen.

Parkering kostet en hundrelapp, uavhengig av oppholdets varighet, og beløpet vippset vi til nummeret som sto oppført på et skilt. Selv om vi bare planla å bli i én-to timer, syntes vi det var greit å betale for en hel dag – vi betalte tross alt også for at noen hadde brukt (og fortsatt bruker) tid, krefter og materiale på å lage og vedlikeholde stiene og løypene vi snart skulle ha glede av.

Fra Beito bike trail
Det er lagt opp til at alle kan ha glede av sykkelløypa – ikke bare hardbarka terrengsyklister.
Fra sykkelløypa er det utsikt mot den majestetiske fjelltoppen Bitihorn.

Naturopplevelse fra (el)sykkelsetet

I begynnelsen syklet vi på den vanlige stien for turgåere, før vi svingte av til høyre og fortsatte mot klokken. Fra sykkelsetet var det fritt frem for å nyte Beitostølens varierte natur: Vakre fjellformasjoner, vann, myrer, og vidder kledd i sommerens friske farger. I tillegg måtte jeg trille sykkelen over et lite snøparti, etterfulgt av å helle snøklumper ut av joggeskoene. I løpet av løypa syklet jeg over dumper og plankebaner, og gjennom grussvinger. Løypa er variert og enkel, lagd slikt at alle skal kunne ha det gøy, uten store utfordringer. Henrik var eksempelvis gjennom det hele på ti-tolv minutter. Jeg synes derimot at det var så mye fint å se på underveis, og så mye som bare måtte fotograferes, at jeg brukte rundt en time … Det er også mulig å ta avstikkere fra løypa, dersom man ønsker en lenger sykkeltur.

Jeg var ikke helt forberedt på å måtte trille sykkelen over et lite parti med snø. I juli.

Fartsmonster vs. sinke

Inntrykket mitt er at sykkelløypa er lagd med tanke på at hele familien skal kunne ha det gøy. Man behøver ikke være en tøff proffsyklist for å få en artig opplevelse. Likevel hintet Henrik om at det fort kunne ha blitt dårlig stemning dersom jeg syklet så sakte som jeg gjorde denne dagen, midt i høysesongen:

– Tenk på alle som synes det er gøy å sykle i full fart på terrengsykkel, og så triller du kjempesakte, på tross av at du har elsykkel, og stopper for å ta bilder av naturen hele tiden …

Jeg ser poenget. Og jeg kan forestille meg at det er kjempegøy å sykle gjennom løypa så fort man klarer. Men det får bli en annen gang! Denne dagen var vi begge uansett strålende fornøyde med hver vår sykkelopplevelse 🙂

Plankebaner i organiske former svinger seg gjennom terrenget.

 

Jeg er tekstforfatter og journalist, og driver bloggen Reisepluss.no