Hva frister mest: bytur med hest og vogn, besøk på en gammel borg eller ølsmaking? I løpet av en dag langs Romantische Strasse i Tyskland kan man oppleve alt dette. Og enda litt mer!
Dette er fjerde innlegg i en artikkelserie om romantiske middelalderbyer, historiske eventyrslott, vinsmaking og borger langs Sør-Tysklands berømte Romantische Strasse (Romantic Road). I løpet av en uke kjørte Henrik og jeg på sjarmerende landeveier fra Frankfurt til München på jakt etter de mest romantiske stedene og opplevelsene.
Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Tysklands Nasjonale Turistkontor.
Romantisk parferie i Dinkelsbühl
Hestehovene klaprer mot brosteinene mens vognen vår svinger gjennom Dinkelsbühls trange smug.
– Alt dere ser har vært her i flere hundre år, forteller guiden. – I motsetning til mange andre tyske byer, ble nemlig ikke Dinkelsbühl ødelagt under krigen.
I dag er Dinkelsbühl en av Tysklands best bevarte middelalderbyer. For at det skal forbli slik, har politikerne innført strenge regler: – McDonalds vil ikke ha restaurant her ettersom de ikke får sette opp den neongule logoen sin, flirer guiden. – Det er kun lov å male på husveggene med gotiske bokstaver eller brenne inn teksten på en treplate som henges opp.
Les også:
– Er dette Europas mest romantiske ferierute?
– En romantisk tidsreise
– Kjærlighetsferie på tyske slott
– Den romantiske veien til Bayern
Færre turister
Akkurat som i Rothenburg befinner vi også her blant gamle hus med mintgrønne og rosa fasader, trelemmer foran vinduene og fargerike blomsterkasser på veggen. Den største forskjellen er kanskje antallet turister. Ettersom Rothenburg er en av de mest kjente byene langs «Romantische Strasse», legger de fleste turistene turen dit. Småbyene rundt får færre besøkende, noe som gir en roligere og kanskje mer autentisk atmosfære.
– Hvilken måned det er best å besøke Dinkelsbühl? spør jeg.
– Juni! svarer guiden kjapt. – Da er det færre turister her enn i august, men fortsatt deilig og varmt.
Hest og vogn i Dinkelsbühl
Etter å ha ruslet rundt med guide de siste dagene, er det en fin avveksling å bli kjørt med hest og vogn. Moritz og Pia trekker oss og tjue andre turister rundt. Turens eneste pauser er når hestene gjør sitt fornødende og kusken går av for å skrape det opp i en bøtte.
Totalt varer turen i førti minutter og koster ni euro for voksne og det halve for barn. Det gis rabatt til familier. Vanligvis snakker guiden kun tysk, så hvis dere ønsker engelsktalende guide bør dere informere om dette når dere booker i forkant.
– Dinkelsbühl er kanskje ikke så spektakulær som Rothenburg, men den består til gjengjeld av originale bygg fra middelalderen, konkluderer Henrik. – Her bor det fire tusen lokale innbyggere, mot bare to tusen fem hundre i Rothenburg, som er en mye større by. Sidene byene uansett er såpass like, ville jeg kanskje ikke besøkt begge under samme reise.
Dersom vi hadde hatt mulighet til å overnatte i Dinkelsbühl, ville vi ha blitt med på nattevandringen som arrangeres klokken ni hver kveld mellom påske og oktober. Men det må bli neste gang, nå venter nemlig en ni hundre år gammel festning!
Harburg: Romantisk borg med brutal historie
Det første som slår meg når vi går oppover mot Harburg er hvor lite slitt og falleferdig borgen ser ut, på tross av at de eldste delene er fra 1100-tallet. Igjen føles det enten som om vi har reist tilbake i tid, eller som om vi vandrer rundt på et moderne filmsett.
– Borgen er et evig oppussingsobjekt. Den drives av en stiftelse som ikke mottar statsstøtte, derfor må vi ta betalt for inngangsbillett, sier guiden unnskyldende og henviser til de tre euroene det koster for voksne å komme inn.
Ettersom jeg kommer fra Oslo hvor man får tretti minutters gateparkering for samme beløp, synes jeg ikke prisen er avskrekkende. Det er heller ikke de fire euroene det koster å bli guidet rundt en times tid.
Mange brev og dokumenter fra borgens glansperiode er tatt vare på, og gir et realistisk innblikk i hvordan hverdagene utspilte seg på borgen. Et av dokumentene som henger innrammet på murveggen forteller blant annet at personer som var late eller oppførte seg upassende, risikerte å måtte tilbringe fjorten dager i et av borgens forferdelige fengsler.
Også flere originale gjenstander er utstilt på borgen. Jeg får prøve en jernvesten med kulehull i.
– Smeden skjøt selv på vesten for å teste kvaliteten før han ga den fra seg, forteller guiden.
Bryllup på en borg?
Underveis får vi høre flere rare, grusomme og interessante historier om hvordan et lite samfunn levde innenfor disse murene for flere hundre år siden.
Vi besøker alt fra vakre kirkerom i barokkstil, fengsle og matlagre, til våpenrom og middagssaler.
– Før fikk man utstedt dødsdom i dette rommet, i dag kan man bli viet her, forklarer guiden mens vi står i rettssalen.
Like ved ligger borgens store ballsal, som i 2014 ble pusset opp for tre millioner euro.
– Er dere gift? spør guiden. Ansiktet lyser opp idet Henrik og jeg rister avkreftende på hodet: – Da kan dere gjøre det her, vi leier ut lokalet til både selskap og konserter!
Selv om vi ikke er klare for å gå i gang med bryllupsplanlegging, har Henrik og jeg fått mye nytt å snakke om i bilen på vei til vårt neste stoppested: Augsburg!
Ølsmaking i to tusen år gammel by
Etter flere dager i sjarmerende småbyer har vi ankommet reisens første storby. Det betyr ikke at historien er mindre spennende her: Augsburg er tross alt over to tusen år gammel. Det sier seg selv at man trenger mange dager for virkelig å oppleve og få et inntrykk av denne byen. Vi har derimot et tett skjema, så denne gangen må vi nøye oss med en kveldstur med en amerikansk guide som har forelsket seg i Augsburg og vet alt som er å vite om byen. Hun forteller at den har fem bryggerier og at dieselmotoren ble oppfunnet her. Vi får også vite at Drei Mohren er Augsburgs mest romantiske hotell. Blant annet.
– På dagtid kan man klatre opp i rådhustårnet og se helt til Alpene, tipser hun. – Og om kvelden kan man melde seg på en segwaytur, da er det færre folk i gatene.
Har man god tid i Augsburg, kan man også dra på sykkeltur til en av de mange innsjøene rundt byen. Men vi er nødt til å prioritere hardt. Veldig hardt. Og snart er vi på vei til ølsmaking.
Ni øl og to smil
Jeg finner et hefte som heter «Biergarten Guide» som består av intet mindre enn åttiåtte sider. Det mangler med andre ord ikke steder å slukke tørsten i Augsburg … Men denne kvelden er vi ute etter noe ekstra hyggelig og sosialt, og tar derfor turen til bryggeriet Riegele Wirthaus som hevder å ha Europas beste pils, Augsburger Herren Pils.
Vi finner et bord i bryggeriets restaurant, som er romslig med en lun atmosfære. Det er mulig å bestille en rundtur i selve bryggeriet, men de siste dagene har vi hatt så mange guidete turer at vi denne kvelden er enige om å nøye oss med prøvesmaking.
Kort tid etter får vi utdelt et brett med ni ulike øl og et dokument med navn og forklaringer på de ulike typene.
– Vannet her er rikt på kalk, noe som er med på å gi ølet den gode smaken, forklarer servitøren.
Etter å ha kjeftet på Henrik fordi han begynte å drikke før jeg hadde rukket å ta bilde av alle glassene, går vi i gang. Vi skåler, smaker mer og sammenligner meninger. Det viser seg at servitøren ikke løy om smaken. Henrik synes det er vanskelig å svare på hvilken han liker best.
– Jeg synes faktisk alle var gode, konkluderer han til slutt. – Dette var bra versjoner av alle de ulike øltypene.
Så bestiller han en ny Augsburger Herren Pils: – Den hadde kraftigere pilssmak enn mange andre pils jeg har smakt, forklarer han.
Nyttige linker
- Tysklands turistkontor i Norge på Facebook
- Det tyske turistkontoret på Instagram
- Tysklands turistkontor på YouTube
- Romantische Strasse på Facebook
- Romantic Road på Facebook
- Romantic Road på YouTube
- Tysklands nasjonale turistkontor
- www.romantischestrasse.de
- www.romanticroad.de
- www.romanticroadcoach.de
[:]
4 Comments
Comments are closed.