Med Gaustabanen til Gaustatoppen

Vi gjorde alle tabbene på vei opp til Gaustatoppen, så du slipper å gjøre dem!

I 1959 åpnet et av Norges mest unike og merkelige transportprosjekter ved Gaustatoppen: To baner som først frakter opptil 25 passasjerer 850 meter inn i fjellet, og deretter 1050 meter oppover med en stigning på  hele 39 grader. Tunnelen og banen var et samarbeid mellom Norsk Hydo og Forsvaret/Nato, og kostet 14 millioner kroner – en god del penger i 1959. Siden den gang har lite skjedd. Vognen har gått opp og ned i fjellet, og ser like ut den dag i dag. Nå er det i hovedsak norske og utenlandske turister som tar turen inn og opp i Gaustatoppen.
Denne høstferien tilbrakte vi noen dager i Rjukan, og bestemte oss for at vi også måtte oppleve Gaustabanen. Bildene og filmene fra bekjente som hadde tatt turen, så jo helt fantastiske ut! Men alt ble ikke helt som vi hadde sett for oss …
Du kjøper billetter til Gaustabanen i velkomstsenteret ved parkeringsplassen. Vi var heldige og fikk siste ledige parkeringsplass denne dagen …
Inngangspartiet til tunnelen som fører inn til Gaustabanen.

1: Ikke ta med barnevogn! Eller altfor små barn …

Jeg fant ingen informasjon om barnevogn på nettet, og sendte en e-post og spurte om det lot seg gjøre. Minstemann var bare ni uker gammel, og for liten til å bli båret i bæresele i mange timer. Svaret var at det kunne la seg gjøre hvis vognen var liten nok til å klappes sammen. Topp, tenkte jeg, og planla å klappe understellet sammen og ta liggedelen med babyen inn i vognen.
Som nevnt tidligere er anlegget fra 1959, lenge før loven om universell utforming så dagens lys … Alderen er med på å gjøre opplevelsen ekstra spennende, det blir som å reise tilbake i tid. Men å dytte en barnevogn inn på et ujevn betong, bære den over høye kanter, og til slutt bære liggedelen opp smale, bratte trappetrinn for til slutt å skvise den inn i en bitteliten vogn – det er rett og slett ganske teit. Når man kommer ut av “stasjonen” på toppen av fjellet, venter i tillegg et platå bestående av store og små steiner,  og det er et par hundre trappetrinn opp til DNT hytta med kafé – som er målet for de fleste som tar turen.  Mange så nok på oss og tenkte “For noen idioter …” denne dagen … og de hadde helt rett!
Det må legges til at de ansatte på Gaustabanen var utrolig hyggelige og serviceinnstilte hele veien. De hjalp oss uoppfordret med barnevognen, og hvis de tenkte at vi var helt håpløse, så skjulte de det godt! 🙂
Bilde fra den lille vognen som fraktet oss inn i fjellet. Her har tiden stått stille!

Tabbe 2: Ikke stol på værmeldingen.

Pent.no hadde lovet blå himmel med sol og atten grader. Både nede i Rjukan og på Gaustatoppen var det regn, kraftig vind og tåke …

Tabbe 3: Ikke glem varme nok klær!

Med referanse til punkt 2: Ta med varme klær, uansett hva værmeldingen sier! Og husk at selv om det er behagelig temperatur nede i Rjukan, kan det blåse iskald vind oppå fjellet. Jeg glemte pannebånd og vanter, det var kjempesmart … Inni tunnelen som du går gjennom når du kommer ut av banen, er det bare fire grader. Når du skal ta banen ned igjen, må du ofte vente mellom en halvtime til to timer her inne. Så kle deg godt!
Utgangen fra banen på toppen av fjellet. Og noen sekunder kunne vi se blå himmel …

Det er en liten rusletur fra banen og opp til DNT-hytta, som IKKE egner seg for barnevogn, for å si det mildt …

Tabbe 4: ikke forvent stort utvalg mat og sitteplasser inne!

Etter å ha båret både liggedelen med babyen OG vår 20 måneder gammel datter opp alle trappene til DNT-hytta, gledet vi oss til noe godt å spise og varmt å drikke. Det som ventet oss, var en time i kø for å få kjøpt hver vår vaffel til 52,– kroner. Det viste seg at litt over tusen mennesker hadde bestemt seg for å ta turen til Gaustatoppen denne dagen … Noen med Gaustabanen, andre gikk selv (i kø) opp fjellet. For å kunne betjene flest mulig raskest mulig, var menyen derfor denne dagen begrenset til vafler og sjokolader, og ikke minst: Spiserommet med bord og stoler var stengt. Alle gjestene måtte derfor sitte ute, i iskald vind og tåke og spise. Alt dette var forståelig nok, vi var bare ikke godt nok forberedte. Igjen var de ansatte utrolig hyggelige, og jeg fikk låne et hyggelig (og varmt!) rom for å amme babyen. Konklusjonen er: Tar du turen hit en lørdag eller søndag i sesongen, så vær forberedt på at spiseavdelingen er stengt, det er lang kø og lite utvalg av mat.
.

Tabbe 5: Vær forberedt på mye venting!

Etter å stått en time i kø for å kjøpe vafler (som vi kastet i oss sittende på gulvet i det stengte spiserommet), bestemte vi oss for å ta banen ned igjen. Det var uansett for mye tåke til at vi kunne nyte utsikten. Køen til banen går som nevnt inni en tunnel i fjellet, og her ble vi stående én time og tjue minutter med en baby (som HELDIGVIS sov hele tiden!) i barnevogn og et barn på 20 måneder som kjeeeedet seg. Det smarteste vi gjorde denne dagen, var å pakke med oss to bøker som vi kunne lese for henne (åtte ganger) mens vi ventet, og å pakke med en ekstra vaffel i en serviett som vi kunne bestikke henne med når hun ble drittlei …
På tross av at opplevelsen ikke ble HELT som vi hadde trodd, angret vi ikke da vi kom tilbake til Rjukan. Det er en kul opplevelse å bli dratt opp langs skinnene inni fjellet, mens vannet sildrer nedover langs veggene rundt oss.
Og jeg vil igjen trekke frem hvor utrolig hyggelige alle som jobbet der var. Dersom du har lest helt hit, skal du derfor få det beste tipset en av de ansatte ga oss: “Vi frakter rundt 1200 passasjerer på de mest hektiske dagene. På en dag som dette er det “bare” 7-800. Men uansett om det er solskinn og midt i fellesferien, er det lite kø mellom kl 9-10.30. Så dersom du vil unngå kø og lang ventetid, bør du komme senest 10.30!”
.
Gaustabanen koster 390,- kroner tur/retur for voksne, og 275,- tur/retur for barn mellom 5 og 15 år.

Jeg er tekstforfatter og journalist, og driver bloggen Reisepluss.no