Mitt første møte med Asia var den hektiske backpackergaten Khao San Road, etterfulgt av paradisøya Ko Chang. Her skrev jeg min første reiseartikkel – og resultatet kan du lese under!
De trange gatene er fylt opp med unge mennesker og fargerike salgsboder som tilbyr all slags eksotiske produkter. Det luker fremmed og rart. Løshunder ligger som slakt langs veikanten og betrakter de mange forbipassernde med døsige øyne, men bilførerne presser inn hornet i et forgjeves forsøk på å få folk vekk fra de trange gatene.
Midt i folkemassen presser to digre ryggsekker seg sakte frem. De skjuler hver sin varme og slitne turist fra Norge; en fotograf og meg. Det er min første reise utenfor Europa, og første gang jeg reiser som backpacker. Nå har vi ankomet Bangkok som første stoppested på reisen vår jorden rundt, og er på jakt etter et sted hvor vi kan legge fra oss baggasjen og få litt etterlengtet søvn. Problemet er bare at vi ikke tenkte på sjekke ut alternativene eller bestille rom i forkant … Nybegynnertabbe nummer én.
Heten som slo mot oss i det vi steg ut av flyet, om gir oss fortsatt som en tykk, varm grøt. Svette og sultne ender vi opp på det første stedet vi finner som ser noenlunde okei ut; New Merry V Guest House. Vi tildeles et nakent, glattcelle-lignende rom med to madrasser på stålben. Helt greit der og da. Pris? Rundt en norsk hundrelapp per natt.
Hektiske Khao San Road
Khao San Road er intens og energisk. Luften er så forrurenset at jeg ser for meg svarte prikker bre seg på innsiden av lungene, men de mange grønne, friske trærne mildner opp bybildet.
Gaten er full av tuk tuk-er og taxier. (For å unngå å betale tidoblet pris, lærer vi snart at det er viktig å be sjåføren sette på takstameteret.) Vi passerer oransjekledde munker, uniformerte skoleelever og krokbøyde tiggere. Atmosfæren er hektisk, men vennlig. Salgsboder trilles rundt på gaten, og vi tilbys alt fra Buddhafigurer, omslagsskjørt, smykker, og spisepinner til udefinerbar mat på spyd. De språklige utfordringene er mange, det viser seg i praksis når fotografen kjøper en pakke med kjeks, som viser seg å være føflekkfjerner …
Fotografen kjøper en pakke med kjeks, som viser seg å være føflekkfjerner.
“Thailand er ikke som dere tror”
Vi skjønner at vi trenger hjelp fra “innsiden” for å få mest mulig ut av oppholdet. Yadamanee “Nong” Chantabutr (28), bor i byen og jobber som grafisk designer. Vi møter henne og venninnen Suuisa “Kéd” Tahnhom (28) på baren Khao San Center for å få et innblikk i hverdagslivet her i byen.
– Arbeidslivet her er ikke så strengt som dere kanskje tror, forklarer Nong. – Jeg begynner mellom åtte og ti om morgenen, og jobber i åtte timer.
På fritiden spiller hun gjerne tennis eller bowling, hvis hun da ikke setter seg ned og maler akvareller. I tillegg har hun nylig begynt med yoga, som Kéd både har trent og undervist en stund.
– Det er mye å gjøre i Bangkok, sier Nong. – Dessuten har vi flere universiteter, og det er lett å finne jobb.
Hvis man kjeder seg, kan man shoppe eller gå på knio, eller benytte seg av en av strendene nær byen.
– Det jeg ikke liker, er at skolesystemet i Thailand er passivt, det lærer barn å sitte stille og lytte. Mange studenter nøler med å stille spørsmål hvis de er usikre, men på filmer fra Vesten har jeg sett at studentene er aktive og rekker opp hånden hele tiden. Ellers vet jeg ikke så mye om Norge og Europa, forteller Kéd.
Forurensningen i byen plager henne, og hun synes det er trist at mange forbinder Thailand med prostitusjon.
Skolesystemet i Thailand er passivt, det lærer barn å sitte stille og lytte.
Opplev thaiboksing i Bangkok
Sammen med Kéd og Nong drar vi til Ratchadamnoen Stadium for å se Thailands nasjonalsport live. Vi havner på andre rad på tribunen, og ser utover kampringen i midten av den digre hallen. Ikledd silkeshorts og boksehansker hamrer to tenåringer løs på hverandre. Knær og knyttnever treffer motstanderens bryst, hode og lår. Vi er blant de eneste hvite i lokalet. Rundt oss hoier engasjerte menn og hytter med nevene, de fleste av dem har satset penger på en av utøverne.
Kéd har sett thaiboksing på TV mange ganger før, og lar seg ikke imponere.
– Det er primitivt, fnyser hun.
Paradisøya Ko Chang
Etter en fem timers busstur fra Bangkok til byen Trat, etterfulgt av en kjapp taxitur og båttur, er vi dagen etter klar for å utforske Ko Chang, “Elefantøya”. For bare ti år siden fantes ikke et eneste hotell her, og ennå har ikke masseturismen inntatt Thailands nest største øy. Men her bygges det i hurtig tempo, så vil du oppleve den fantastisk naturen med regnskog og hvite strender, bør du ikke vente altfor lenge.
Den store, frodige øya stiger majestetisk opp av vannet foran oss når båten nærmer seg. Vi nyter synet av turkist, klart vann, og gjør oss klare for å ta steget inn i postkortetmotivet foran oss.
Etter anbefaling fra andre backpackere, ender vi med å leie et rom på White Sand Beach. Jeg finner frem bikinien, og snart skvulper det lunke sjøvannet rundt kroppen min. Jeg kjenner den myke sanden under føttene og ser bortover den hvite, lange stranden. I bakgrunnen stiger store fjell dekket av frodig rengskog opp. Solen er på vei ned og etterlater et fyrverkeri av farger. Himmelen nærmest eksploderer i rødt, gult rosa og oransje. Thailand er vakkert. Reising er vakkert.
Starten på mange flere eventyr
Det er ikke vanskelig å få nye venner på White Sand Beach. Senere på kvelden sitter vi i en sirkel på stranden sammen med tre gutter fra Canada og USA, to israelske jenter og en skotsk gutt. Praten går lett, mens vi sipper på hver vår kokosnøttdrink. Stearinlys blafrer i mørket mens historier og erfaringer fra tidligere reiser utveksles.
Jeg tror det er denne kvelden jeg virkelig oppdaget gleden ved å reise, og for alvor ble bitt av reisefeberen som senere aldri har sluppet taket …
Foto: Reisepluss.no og Tourism Authority of Thailand[:]