Skjulte skatter i Peer Gynts rike

Suser du forbi Gudbrandsdalen på E6, er dette noen av perlene du går glipp av.

Reisen ble arrangert av Gudbrandsdalvegen, og denne artikkelen er derfor å regne som reklame. Det er ikke lagt noen føringer for innholdet, og alle meninger er mine egne.

Hva skjer i bygdesamfunn hvor økonomien i stor grad avhenger av turisme, når en ny hovedvei åpner og «stjeler» alle bilistene? Da tenker man nytt, bretter opp ermene, skaper umimotståelige lokalprodukter og innleder nye samarbeid!

Det skjedde i tettstedene mellom Fåvang og Kvam da nye E6 åpnet.

Året var 2014, og lokalbefolkningen kunne glede seg over at tungtransporten som tidligere hadde gått rett gjennom dalen, forsvant. Men med lastebilene og trailerne forsvant også personbilene med turister. Alt fra vertshus til bensinstasjoner ble nedlagt, én etter én.

Det var på tide å tenke nytt. Nye bedrifter så dagens lys, og prosjektet «Gudbrandsdalvegen» ble opprettet for å samle informasjon om dalens gamle og nye skatter.

Timingen var god. Samtidig som ordene «flyskam» og «slow travel» inntok vokabularet vårt, fortalte stadig flere nordmenn at de planla å legge ferien til Norge.

Så hva kan du oppleve, hvis du legger ferien til Norge og Gudbrandsdalen i år?
Jeg har vært innom et par av bakeriene, gårdene, kunstinnstallasjonene og lokalbedriftene, og møtt noen av ildsjelene bak. Kanskje blir du inspirert til å svinge av E6 neste gang du er på tur?

Fullstendig oversikt over tilbudene i Gudbrandsdalen, finner du på gvegen.no.

Stemningsfilm fra reisen min gjennom Gudbrandsdalen:

1. Gammelbua

Det sjarmerende trebygget har huset butikker siden 1860-tallet, og er dermed det eldste handelsbygget i Gudbrandsdalen. Her møter du alt fra stamkunder til pilgrimmer og turister. Disken bugner av bakevarer, som alle er produsert i eget bakeri. Er du opptatt av godt håndverk og tradisjonelle produkter, er dette stedet for deg.

– Få kafeer tilbyr så mye hjemmelaget mat som oss, hevder eier Anne Gunn Viken, og røper samtidig at hennes personlige favoritt er briks med brie og spekeskinke.

Handler du enkelte av brødene her, er du samtidig med på å støtte lokale idretts- og musikklag.

 

 

2. Øyen hjemmebakeri

Det startet hjemme på kjøkkenet med to søstre og en oppskrift nedarvet fra mormor. Nå har Kari og Elisabeth Øyen og fire fulltidsansatte bakere og leier produksjonslokale med tolv glovarme takker. I tillegg hjelper søstrenes 79 år gamle mor til hver dag, med blant annet pakking og klistring av etiketter.

– På en typisk lefsedag, lages vi tre-fire hundre lefser, forteller Kari. – Lefser er en tradisjon i Gudbrandsdalen, her pakker vi all mat inn i lefser!

I tillegg produserer hjemmebakeriet blant annet flattbrød, ertebrød og fettbrød. Sistnevnte stikkes ut for hånd, og er populære til desserter, som multer og krem.

Ertebrødet er nyeste tilskudd i porteføljen.
– Det krever mye jobb å lage, men smaker utrolig godt! Du kan spise det med smør. Eller ost! Eller rakfisk!

Produksjonslokale og utsalg holder til i samme bygg i Kvam. Interiøret i butikken oser av norsk gårdsromantikk.

– Noen som kommer hit synes produktene er dyre. Da inviterer vi dem med inn i produksjonslokalet, slik at de får se bakerne stå å kna og svette over takkene. Her skjer det meste for hånd, så det er mye fysisk arbeide. Da synes folk plutselig at prisen er helt ok, smiler Kari.

 

3. «Vegskille» kunstprosjekt

Etter omleggingen av E6, fikk flere av tettstedene langs «gamle» E6 hvert sitt kunstverk.
Mange av disse er absolutt verdt en titt, blant annet den skinnende blanke skulpturen «Mammuten» i Fåvang og «Dragen» i Vålebru.

Mine favoritter er derimot de to installasjonene i skogen ved Klokkarstranda på Harpefoss.

Den første installasjonen er en åttekantet gangbane i tre, som går delvis ut i et blågrønt tjern.

Lengre inn i skogen, rett ved Gudbrandsdalslågen, venter en stor bålplass omgitt av steinbenker. Et stativ i tre, også dette med formen til en oktogon, omringer det hele. Stativet fungerer som vedholder, samtidig som man kan slenge presenning over dersom det for eksempel skulle begynne å regne.
Vedkubbene er til fri bruk for besøkende som vil tenne bål,  og det er kommunen som fyller opp når lageret er tomt.

Å spise middag sittende midt i kunstinstallasjonen, er en uforglemmelig opplevelse. Selveste sjefskokken fra Annis Spisested, som nylig ble kåret til å ha Norges beste veimat av NAF, møter opp for å tilberede middagen vår.

Til lyden av fuglekvitter, knitring fra bålet og brusing fra elven bak oss, blir vi blant annet servert en deilig lammegryte.

– Det lamme vi spiser nå, kommer fra gården der borte, sier kokken og peker over vannet.

Mer kortreiste råvarer kan man vel knapt få tak i?

Vi får naturligvis også smake de egenproduserte pølsene som Annis Spisested har blitt kjent for.

– Vi selger flest ramsløkspølser, men i kveld har jeg med toscana-pølser. Det er min personlige favoritt, smiler kokken.


 

 

4. «Akevitt fra Gudbrandsdalen» 

Etter å ha observert den ene arbeidsplassen etter den andre forsvinne, snudde Hanne Britt Jacobsen seg mot mannen sin en kveld:

– Skal vi lage vår egen akevitt? spurte hun.

Ideen var sprø nok til at han valgt å gå med på det. Senere fikk de flere ildsjeler fra Kvam med på laget.

De valgte å smaksette drikken med furuskudd. Dermed bar det ut i skogen rundt Furusjøen på Kvamsfjellet, skudd og urter ble håndplukket. Resultatet? Et halvt år etter lanseringen, har «Akevitt fra Gudbrandsdalen» satt Norgesrekord i salg av lokal akevitt.

Du behøver riktignok ikke reise til Gudbrandsdalen for å smake akevitten, den finnes også på hyllene og i katalogen til Vinmonopolet.

 

5. Sygard Grytting

I Norge er vi så heldige at vi kan overnatte i flere hundre år gamle stabbur, hus, middalaldersherberger og hytter. Et opphold på Sygard Grytting er som en reise tilbake i tid, men med dagens komfort. Byggene er opptil syv hundre år gamle, og svært godt vedlikeholdt. De ulike rommene og husene er innredet med gammeldagse gårdsmøbler, blant annet skapsenger og saueskinn, og har egne, moderne bad og toalett. Du kan også sjekke inn i en privat tømmerhytte som i tillegg inneholder vedfyrt badestamp og badstu.

Jeg overnattet på et koselig rom i hovedbygget, også dette med eget bad. Det er ikke lett å peke på én ting som bidro til å gjøre oppholdet ekstra flott og annerledes. Kanskje var det geitene og hønene som tuslet rundt på gårdstunet? Eller omvisningen som ga innsikt i gårdens historie? Eller bare det å møte ekteparet Hilde og Stig, som driver gården og har tatt i mot gjester siden 1994? Eller en kombinasjon av alt?

Det er uansett ikke til å legge skjul på at frokosten på Sygard Grytting var et høydepunkt. Vi ble servert nybakt brød, egg fra gårdens høner, spekeskinke fra gårdens lam og mange andre lokale produkter. Det hele ble servert i gårdens koselige spisestue. Også middagene lages alltid fra bunnen av, med mest mulig av gårdens egne råvarer.

– Målet vårt er at gjestene skal få en ekte opplevelse, og samtidig lære litt om norsk gårdshistorie og gårdstradisjoner, forklarer Stig.

Les full hotelltest av Sygard Grytting på reisebloggen Alltid reiseklar.

Hilde og Stig har tatt imot gjester på Sygard Grytting siden 1994.

 

6. Rudi Gård

Hit drar du ikke for å en god natts søvn, men for kulturopplevelser og lokal mat. Det er vel aldri feil å nyte spekemat, oster og syltetøy på hjemmelagde flatbrød – alt produsert i en omkrets på noen få kilometer – mens du får med deg en god konsert i eventyrlige omgivelser?
Vi smakte blant annet varmrøkt og aquavitgravet sik fra Jotuenheime fisk.

 

7. Landsbyen Ringebu og bakeriet Hev

Ringebu omtaler seg selv som en liten landsby, og lever opp til navnet. Her er små gater med trehusbebyggelse som rommer lokale spesialforretninger,  butikker og gallerier.

Vi stopper her for å nyte ferske kanelsnurrer og en herlig kopp te hos bakeriet Hev. Her settes kvalitet høyt, og menyen er full av ulike delikatesser.

 

8. Bonden Sylte

Liker du å vite hvor maten din kommer fra? Er du opptatt av dyrevelferd og ressursvennlig produksjon? Jeg kan i hvert fall svare «ja» på begge deler.

Bonden Sylte holder til oppe i dalsiden med utsikt over vakre Gudbrandsdalen. Her går også grisene og boergeitene hans ute store deler av året. De får brukt musklene og fulgt instinktene sine, og lever et liv fritt for stress. Alt dette skal bidra til å gi et bedre kjøtt.

Enten du vil hilsen på dyrene eller handle gårdsmat, kan du ta turen innom gården.


9. Annis Pølsemakeri

Nylig ble maten hos Annis Pølsemakeri kåret til Norges beste veimat av NAFs medlemsmagasin Motor. Er det nødvendig å si mer? Dansken som opprinnelig jobbet for pølseprodusenten Leiv Vidar før hun tok steget og startet egen bedrift i Ringebu, har opplevd stor suksess. I slakteriet lages ulike typer pølser, pålegg og spekemat, hovedsakelig av lokalt kjøtt.

– Vi jukser aldri med produktene våre. Noen av kundene tåler ikke typiske industri-pølser, men de tåler pølsene våre, forteller Annie.

I Ringebu ligger også utsalget hvor kjøtt fra Annis slakteri og lokale delikatesser selges over disk. Vegg-i-vegg ligger stilige Annis Spisested, hvor du kan sette tennene i noen av herlighetene.
Jeg så meg nødt til å teste retten «Pølsefest», som inneholdt en ramsløkspølse, umamipølse og frankfurtert, servert med en menge ulikt tilbehør. Kommer jeg tilbake til Gudbrandsdalen, er sjansen stor for at jeg inntar en ny middag her … I mellomtiden har Annie heldigvis også en butikk på Mathallen i Oslo!

 

 

Jeg er tekstforfatter og journalist, og driver bloggen Reisepluss.no

1 Comment

Comments are closed.