Med fjellet på menyen

På restauranten Heimatt i Beitostølen får du servert smaken av Valdres.

Oppholdet ble arrangert av reisebloggen urbantoglandlig.no og beitostølen.com, derfor er artikkelen å regne som reklame. Ingen har derimot lagt føringer for innholdet i teksten, og alle meninger er våre egne.

Tilbringer du glade feriedager på Beitostølen, og ønsker en bedre middag tilberedt med lokale råvarer? Kanskje har dere en spesiell anledning å feire? Da er Heimatt et godt valg. Ikke minst får du mye god mat for pengene.

I det nyoppussede lokalet møter moderne design det romantiske og lune. Eller som Henrik sa mens han kikket seg rundt: – Det ligner en hybrid av en hjemmekoselig fjellstue og moderne restaurant. Det fungerer fint.

Restauranten ligger i samme bygg som Bergo Hotel, og fikk nylig to ambisiøse, nye kjøkkensjefer: brødrene Erling og Øyvind Theodorsen. De jobber kun med lokale råvarer fra Valdres, og lager samtlige retter fra bunnen av.

Brødrene Erling og Øyvind Theodorsen er nye kjøkkensjefer hos restaurant Heimatt på Beitostølen.

Røkt gulrot som symbol på fjellbål

Dagens fireretters meny åpnet med en delikat tomatsuppe med røkt aure, ertekrem og sprøtt fiskeskinn, dekorert med spislige planter. Smaken var passe syrlig, og retten pent presentert. Blanding av røkt fisk og tomat var ukjent for oss, men passet veldig godt sammen. Litt godt brød og smør hadde ikke vært galt til, men var sikkert utelatt av en grunn.

Etter suppen ble vi servert rosmarintrekt kjerullade.

– Kjeet kommer fra Olestølen gård og ysteri, som ligger tre kilometer i luftlinje herfra, forklarte kjøkkensjef Erlend. – Dyrene har kun drukket melk. Kjøttet får nemlig en helt annen smak hvis de har begynt med gress. Nå smaker det veldig lite, nesten som kylling. Det gir oss et veldig spennende spillerom med krydder.

Kjeet hadde trukket i fire timer, og var så mørt at det falt fra hverandre da vi dyttet borti det med gaffelen. Retten ble servert med demiglace lagd på oksehale, og restene av halekjøttet lå som topping på ruladen. Dette støttet oppunder restaurantens filosofi om å benytte hele dyret. Retten fikk et ekstra løft av den røkte gulrotkremen, som skulle symbolisere bålet på fjellet. Henrik, som jeg vil beskrive som en litt over gjennomsnittet kravstor og bevisst restaurantgjest, trakk frem nettopp dette som et spennende og akkurat passe sterkt element. 

Avslutningsvis var tallerkenen dekoren med glace tilsatt lokal brunost, som rundet det hele av med en søtlig smak.

Desserten passet perfekt etter en dag ute i naturen.

Tomatsuppe med røkt aure. Matopplevelsen løftes når rettene blir så pent presentert 🙂
Hyggelige lokaler hos restaurant Heimatt på Beitostølen.

Hjemmelaget bjørkesorbet 

Desserten passet perfekt etter en dag ute i naturen: Creme brulée med bringebærsorbet og bjørkesorbet. Bjørkesorbeten var lagd på sevje som restauranten selv hadde tappet fra Valdres´ skoger.

– Hundre liter sevje gir mindre enn én liter bjørkesirup, forklarte kjøkkensjefen.

Bjørkesorbeten er en av restaurantens signaturretter, og var så god og spesiell at den hadde tålt å bli servert alene. Det er en sånn type dessert hvor du gjerne diskret løfter tallerkenen for å helle mest mulig av restene ned på skjeen – i et forsøk på å få med deg hver dråpe. Hvis ingen hadde sett meg, er det muligens fare for at jeg hadde slikket tallerkenen.

– Sjokoladen var hundre prosent ren, og smakte deilig. Men den var så potent at den tok litt over de milde deilige smakene i sorbetene. Så jeg spiste sjokoladen litt utenom, og det var helt greit, sa Henrik.

Mye for pengene

Heimatt er en god setting for en romantisk parmiddag, en bursdagsfeiring, et jubileum – eller om man bare skal kose seg litt ekstra på Beitostølen. Restaurantens hyggelige lokale, de gode råvarene og den erfarne betjeningen tatt i betraktning, var prisnivået overraskende lavt. For under syvhundre kroner blir du servert en fire rettes meny. Drikke kommer i tillegg.

– Kanskje må man ha ekstra gode priser her, fordi det er så mange hytter og leiligheter i området med egne kjøkken? undret Henrik da vi gikk. – Akkurat nå hadde de kun én fast meny. Og da er det jo litt kjedelig å spise her to ganger løpet av et opphold … Men, det kan hende at menyen utvikler seg etter hvert.

Vi kommer i hvert fall gjerne tilbake neste gang vi er på Beitostølen.

[:]

Jeg er tekstforfatter og journalist, og driver bloggen Reisepluss.no